Bærekraft i turisme handler om å balansere miljømessige, økonomiske og sosio-kulturelle dimensjoner innenfor turistsektoren for å sikre dens langsiktige levedyktighet. Konseptet dukket opp på 1990-tallet, påvirket av global bevissthet rundt utfordringer som klimaendringer, tap av biologisk mangfold og sosioøkonomiske forskjeller. FN’s bærekraftsmål (SDG), etablert i 2015, forsterket dette fokuset ved å sette spesifikke mål som fremmer inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst innen turismeindustrien. Disse målene fremhever ikke bare økonomiske fordeler, men også bevaring av lokale kulturer og beskyttelse av naturressurser.
Historien om bærekraft i turisme har utviklet seg mye de siste tiårene, og reflekterer bredere samfunns- og miljømessige endringer. På 1990-tallet ble bærekraftig turisme anerkjent som et eget felt, drevet av behovet for å redusere turismens negative effekter på destinasjoner og lokalsamfunn. FN’s bærekraftsmål fra 2015 ble et vendepunkt som introduserte konkrete mål for turisme, blant annet mål 8.9, som fremmer bærekraftig turisme som skaper arbeidsplasser og beskytter lokal kultur og produkter.
I nyere tid har smarte teknologier blitt integrert i bærekraftig turismepraksis. Smarte mobilitetsløsninger balanserer teknologisk fremgang med bærekraftsmål, noe som gjør det mulig å kontinuerlig overvåke og evaluere bærekraftige fremskritt.
Bærekraft i turisme krever at miljømessige, økonomiske og sosio-kulturelle hensyn balanseres på en måte som ivaretar langsiktig helse og levedyktighet for turistdestinasjoner. Hvert av disse områdene har sentrale prinsipper som må følges for at turismen skal kunne kalles bærekraftig.
Miljømessig bærekraft fokuserer på å bevare økologiske systemer og redusere turismens negative påvirkning på miljøet. Dette innebærer ansvarlig avfallshåndtering, energibesparelse og bevaring av naturressurser. En av de største utfordringene er forurensning og tap av biologisk mangfold som følge av overturisme.
Økonomisk bærekraft handler om å styrke lokal økonomisk vekst ved å skape arbeidsplasser og diversifisere inntektskildene for lokalsamfunn. Ved å fremme lokal entreprenørskap kan turistdestinasjoner redusere sin avhengighet av én enkelt sektor, og dermed sikre økonomisk stabilitet.
Sosio-kulturell bærekraft sørger for å bevare og fremme lokal kultur og tradisjoner. Dette innebærer å sikre at lokalsamfunn nyter godt av turismen, både økonomisk og sosialt. Samtidig må turisme bidra til å styrke relasjonene mellom turister og lokalbefolkning.
Turisme har betydelige miljømessige konsekvenser, fra forurensning til tap av biologisk mangfold. Overturisme kan utarme naturlige ressurser, redusere biologisk mangfold og øke forurensningsnivåer. Det er derfor avgjørende med forskning og praksis som tar for seg bærekraftig bruk av naturressurser og avfallshåndtering.
Turisme har stor innflytelse på sosio-kulturelle forhold i vertslandene. Selv om turisme kan bidra til å bevare kultur og arv, kan det også føre til kulturelle konflikter og press på lokalsamfunn. Det er viktig at turisme fremmer positive sosiale forhold, inkludert jobbskaping og styrking av lokal kultur, samtidig som man unngår negative effekter som overturisme og marginalisering.
Turisme er en viktig økonomisk motor for mange land. Den skaper arbeidsplasser og fremmer økonomisk vekst. Men uten bærekraftige tiltak kan økonomiske fordeler på kort sikt skade langsiktig vekst. Bærekraftige tiltak er nødvendige for å sikre at turismen støtter opp om lokal økonomisk utvikling på en rettferdig og varig måte.
For å møte utfordringene med bærekraftig turisme, har flere strategier blitt utviklet. Disse omfatter:
Lokalsamfunnsbasert turisme (CBT): CBT gir turister muligheten til å engasjere seg i lokale kulturer og tradisjoner, samtidig som det sikrer at økonomiske fordeler forblir i lokalsamfunnene.
Komplett opplæring og utdanning: Ved å gi opplæring i bærekraftige praksiser, kan turismeaktører bedre forstå og implementere bærekraftsmål.
Miljøvennlige overnattingssteder: Hoteller og overnattingssteder som følger miljøstandarder, bidrar til å redusere turismens miljøpåvirkning.
Sertifisering og ansvarlighet: Sertifiseringer som Green Globe sikrer at turistbedrifter oppfyller strenge miljøkrav og kan være ansvarlige aktører i bransjen.
Flere land har satt en høy standard for bærekraftig turisme:
Costa Rica: Landet er kjent for sin rike natur og sterke forpliktelse til miljøbevaring. Over 30% av Costa Ricas land er beskyttet som nasjonalparker, og landet bruker 99% fornybar energi.
Bhutan: Bhutans "høy verdi, lav påvirkning"-politikk begrenser antallet turister og beskytter miljøet. Inntektene fra turismen støtter landets infrastruktur og sosiale velferdssystemer.
Sør-Afrika: Mdumbi Backpackers: Mdumbi Backpackers involverer lokalsamfunn og fremmer miljømessig bærekraft gjennom energieffektivitet og solenergi. Dette eksemplet viser hvor viktig lokalt eierskap er for å sikre bærekraftige tiltak.
Til tross for positive initiativer står bærekraftig turisme overfor flere utfordringer. Dette inkluderer misoppfatningen om at økonomiske behov alltid kan balanseres mot eksistensielle miljøspørsmål som klimaendringer. Falske løsninger, som klimakvoter, adresserer ofte ikke de underliggende problemene.
For å sikre at bærekraftig turisme lykkes, må lokalsamfunn involveres aktivt i prosessene, og reguleringer må være enkle å følge.
Post-pandemi turisme har sett et skifte mot bærekraftige praksiser. Flere destinasjoner har begynt å implementere innovasjoner for å fremme bærekraft, som smart turisme og miljøvennlige teknolog